
Hvis målet med fugleskremsler er å skremme vettet av små barn som befinner seg i skolehagen etter mørkets frembrudd, tror jeg denne figuren som jeg kom over i en av parsellene virkelig gjør jobben bra:
Ganske skummelt?

Ganske skummelt?
Brasil har fått en ny supporter i Selma. Dette skyldes nok mer et prosjekt de hadde i barnehagen, hvor de lærte om Brasil og laget jungel på lekerommet, enn fotballinteresse. Uansett - jeg var dum nok til å halvveis love (allerede der var jeg ute på tynn is siden alle vet at man ikke kan love noe halvveis til barn) at hun skulle få en brasil-drakt. I dag snublet jeg omsider over en i barnestørrelse, og da den i tillegg viste seg å være på salg var det ingenting å nøle etter. -Jeg er dagens helt, og den unge supporteren er lykkelig. :-D Vurderer om jeg skal gjøre dagen hennes komplett og legge inn denne widget'n på Mac'en også. Men det er kanskje å overdrive?
Denne uken er det min tur til å låse opp porten og redskapsbua i skolehagen, og med øsregn og Brasil-kamp på TV'n i det aktuelle tidsrommet lå det liksom i kortene at det kom til å bli ganske stille der oppe. Hadde selskap av en parsellnabo en liten stund før jeg og hagenissen ble igjen alene. Innen jeg var ferdig med lukinga var fingrene gjørmete og iskalde, så jeg søkte ly i redskapbua. Ikke akkurat noe luksus, men det er da både tak og stoler der. Egentlig var det ganske deilig å sitte stille og høre på regnet som plasket ned, og gjøre ingenting. Har tross alt temmelig mye å kaste meg over på jobben i morgen. (Ref. gårsdagens post ...)
Marianne, min gode hjelper i Larvik, sendte meg linken til mustertussi som har veeeeldig fine skissebøker.

Gallery Nineteen Eighty Eight viser en rekke barnetegninger av Ole Brumm som hver har blitt tolket av en lovende kunstner. Noen av disse er veldig fine, andre er griseskumle, og bør ikke vises til barn som har et godt forhold til Brumm ...
Her er en liste over de ti mest oversatte norske forfatterne. At gode gamle Henrik ligger på topp er kanskje ingen stor overraskelse. - Men ikke visste jeg at selveste Louis Masterson er nummer tre på lista. Heia Morgan! 
GOBELINS - Galerie - Animation er en imponerende samling animasjonsfilmer, og er absolutt verdt å bruke litt tid på. Bildet over er fra filmen "Burning Safari".
Illustrasjonene til Polite Winter er nesten litt skumle. Noen av dem i hvertfall. Selve prosjektet får meg til å tenke på Griffin & Sabine bøkene. Ikke så mye på grunn av illustrasjonene, det er mer stemningen. Kenichi Hoshine, en av de to bidragsyterne til prosjektet har dessuten denne bloggen. Dette er hjemmesiden til den andre, James Jean. (Også med egen blogg.)
Barnet må vaskes! (Og hvis du lurte ... den t-skjorta var helt hvit for 8 timer siden.) Kvistene hun hadde i håret la vi igjen ute. Mesteparten i hvertfall. :-)

Her er omsider en liten smakebit fra CDen til Bolteløkka skolekor. Bildet viser omtrent halve koret rett før konserten begynte sist onsdag. De har holdt på i to år nå, og er mellom 7 og 10 år gamle alle sammen. Jeg synes Linn har gjort en fantastisk jobb, og ikke skjønner jeg hvordan hun klarer å få disse tøysete og fnisete jentene til å konsentrere seg og synge så vakkert som de gjør!
(Laget årets første hjemmelagde iskaffe i kveld. Oppskrift her.)

Tale of how er en utrolig vakker liten animasjonsfilm. Tidligere i dag hadde jeg med meg Hanna, Selma og Eir og så Sannheten om Rødhette, en helt annen type animasjonsfilm. - Og selv om figurene, og da særlig menneskene, var litt stive og plast-skumle var filmen slett ikke uten morsomme scener. (Selv likte jeg godt fjellgeita som hadde horn for enhver anledning.)
Skolehagekvelden ble mer sosial enn effektiv i kveld. Vi tok med oss grillmat og rigget oss til ved bordene midt inni skolehagen med både pølser, salat, marshmallows og noen utrolig sunne kjeks (som var helt uten sukker og smak) - for ikke å snakke om øl, vin og brus. Ungene løp rundt og koste seg voldsomt med marshmallow-grilling og smelting av sjokolade i skje. (Se bildet over hvis du lurer på hvordan 1 stk. grillet marshmallow smurt utover en hånd ser ut.) Da sola forsvant bak epletrærne ble det ganske kjølig, så jeg fortet meg å slenge noen frø i jorda (pyntegresskar, dill, ruccola og reddik) før vi gikk hjemover. Da vi skulle sette redskapene inn i skjulet igjen oppdaget vi plutselig disse småtassene:
Forhåpentligvis vil de klare seg der inne, selv om det kun er en liten planke som skiller dem fra 30 spader som stadig er i bruk. De gapte og strakte hals bare vi rørte oss. Tror aldri jeg har sett fugleunger/rede så nære før. :-)