21.3.06

Du verden ...

Hadde et usedvanlig ublidt møte med et fortau like ved jobben i går. Gikk i rask springmarsj som vanlig, og oppdaget for sent at jeg hadde klart å tre begge beina inn i et avisbånd som morgenbudet til Aftenposten hadde glemt å rydde bort. Traff fortauet (som mot alle odds var nystrødd med rikelig singel) med haka først, noe som resulterte i et par gode kutt og myyyye blod. (I tillegg til et stivt kne, opphakka hansker og litt ømme håndflater.) Kom meg lettere fortumlet inn på jobb, fikk pyntet litt på utseende og tatt skaden nærmere i øyensyn, og forfattet deretter en lettere opprørt mail til Aftenposten. Fikk raskt svar tilbake, og den hyggelige damen jeg var i kontakt med beklaget så mye hun bare klarte og forsikret meg om at alle utgifter i forbindelse med uhellet selvsagt skulle dekkes av dem. Og at budene i området skulle få beskjed om å skjerpe seg. Alt vel så langt.

I dag tidlig da jeg passerte ulykkesstedet var fortauet fullstendig dekket av skumle avisbånd. Og det var da jeg avslørte min sanne natur som sur kjerring, dro opp mobilen og knipset et bilde av "åstedet". Som jeg selvsagt sendte til samme dame. Ny beklagende mail kom kjapt tilbake. Og jeg var godt fornøyd. Men hva skjedde nå nettopp? Jo, det ringte på døren og der sto det et bud med en fin blomsterbukett fra Aftenposten med enda flere beklagelser. Imponerende!

Aftenposten, dere er herved tilgitt.

2 kommentarer:

Anonym sa...

Wow - det var kjapt og effektivt levert fra begge parters side, må jeg si. Og nå vet jeg hva jeg skal gjøre neste gang jeg opplever noe slikt - det samme hendte meg på Kjelsås ifjor, nemlig.

Elisabeth sa...

Opprørte mailer bør helst skrives mens man fremdeles er opprørt, vet du. Hehe. (Selv om de nok bør gjennomleses et par ganger ekstra før man trykker på send ...)

Jeg tror nok at ditt fall på Kjelsås begynner å nærme seg foreldelsesfristen for melding av slike fall (snøen som falt i fjor osv. osv.), men nå vet du altså hva du gikk glipp av da du valgte å lide i stillhet. ;-)