Noen har kanskje lurt på hvor det har blitt av referatet fra min debut i Holmenkollstaffetten? Hm. Vel, for å si det sånn; det er lenge siden jeg har hatt det så vondt. Ante ikke at 1100 meter kunne innebære så mye smerte. (Det er først nå, to dager senere, jeg begynner å huske små glimt fra den siste halvparten av etappen.) Klarte å holde et par små, eldre, overvektige damer bak meg, ellers var jeg vel mest opptatt av å overleve fram til veksling.
Når det er sagt, så var det sosiale etter løpet veldig bra. Såpass bra at jeg faktisk er villig til å vurdere deltagelse til neste år. Middagen var utrolig god, og Anne fra 13. etappe og jeg hadde nok bedre bankettkondis en løpskondis ... Hehe. (Hun tipset meg forresten om Odalizer'n. En fantastisk liten sak som kan oversette tekst og nettsider fra norsk til odalsdialekt.)
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
2 kommentarer:
Etter å ha hatt min første økt (overhode!) i et treningsstudio på søndag, må jeg si at du har min fulle sympati. ;-)
Og når det gjelder Odalizer'n: noe av det morsomste jeg har gjort var da jeg brukte den på et romanutdrag som var (ufrivillig) morsomt nok i seg selv: http://odalizer.com/cgi-bin/odalizer.cgi?url=http://www.dagbladet.no/kultur/2003/08/21/376488.html (hm, litt usikker på om dette funker)
Hehe. Jeg føler med deg ... Da jeg gjennopptok fysisk aktivitet etter en meget rolig og avslappet tiårsperiode var jeg faktisk på gråten hver eneste gang jeg skulle gå opp de fem etasjene til leiligheten etter endt økt ...
Legg inn en kommentar