Durian-godteriet jeg fikk av Bjørn før jul ble testet i kveld, og jeg vet neimen ikke hva jeg skal si, annet enn at denne pakken nok ligger trygt på kjøkkenbenken. Smaken var ... eh ... uvant, for å si det mildt. Førsteinntrykket var at det smakte både karamell, middag og kokosnøtt på én og samme tid. - Samtidig som en usedvanlig ubehagelig bismak stadig gjorde forsøk på å trenge igjennom. (Hvis noen har lyst til å prøvesmake, må de gjerne melde seg. Jeg spanderer.) Er ganske sikker på at denne bittelille smaken av durian var nok til å skremme meg fra å prøve meg på selve frukten. (Grøss.) Nei, da tror jeg nok jeg får mer glede av de fine skissebøkene, gitt!
4 kommentarer:
Jeg kjenner igjen reaksjonen: ifjor kjøpte vi noe vietnamesisk snop (brødfrukt-chips tror jeg det var) i et viet-supermarked rett rundt hjørnet for jobben din, og min reaksjon var omtrent som din. Har opplevd det samme i andre ikke-europeiske land: mens den vanlige maten er nydelig, er godteriet og dessertene litt for - ja, annerledes? Første gang jeg merket meg denne effekten var på en ferie i Hellas på 70-tallet. Moussaka var nydelig, men greske kaker - eeeek! :-)
Nå ligger vel strengt tatt Hellas i Europa, men jeg skjønner godt hva du mener. ;-) Har hatt noen lignende opplevelser tidligere, og det var ikke uten grunn at jeg var spent da jeg testet disse greiene her. Spent på en litt engstelig måte. Jeg tror det er visse smaker man må ha vokst opp med for å vite å sette pris på. Durian-godteri er helt klart et eksempel på det. Greske kaker er et annet.
Eh... Vel bekomme, og øh... unnskyld? #8D) Kanskje den blir bedre hvis den får ligge en stund? Jeg husker en sånn der orange tube med Pelikan-limstift, som jeg plutselig fant bak et skap. Den luktet mistenkelig marsipanaktig, og da jeg smakte på den så, jepp, nå vet jeg hvordan de lager marsipan.
Man vet liksom aldri.
Bjørn
Hehe. Nå tror jeg nesten at modning er det siste disse durian-karamellene trenger. Men det er mulig at jeg kan venne meg til smaken hvis jeg prøver en i ny og ne? - Men det er nok best at det går noen år mellom hver gang, siden smaken er brent fast i minnet for en god stund fremover. ;-)
Tusen takk for en uforglemmelig opplevelse, forresten. Siden jeg ikke driver med hverken strikkhopp eller andre typer ekstreme fritidsaktiviteter er vel dette noe av det mest spennende jeg har forsøkt på denne siden av nyttår. Hehe.
Legg inn en kommentar