14.2.07

Da jeg gikk på barneskolen ...

... gledet jeg meg til å bli voksen sånn at jeg kunne gå på foreldremøter og finne ut hva det blir snakket om der. Jeg innbilte meg at det var ganske spennende saker. Hemmelige voksenting som bare lærerne og foreldrene fikk vite.
Nå er jeg voksen, og har deltatt på nok foreldremøter til å kunne fastslå at de om mulig er kjedeligere enn de kjedeligste timene man noen gang hadde på skolen. Og skremmende like: Det er alltid noen som bare si noe - om det så bare er å si at de er enige med den forrige som snakket. Det er noen som alltid kommer for sent. Det er noe som bare protestere. (Hva de protesterer på er ofte ikke så nøye. Det viktigste er bare å ikke være enige.) Og så er det alle oss andre, som bare sitter helt musestille og håper at ingen fler har noe på hjertet sånn at møtet kan ta slutt.

I kveld er det 17. mai arrangementet som skal diskuteres ...

7 kommentarer:

HPL sa...

Jeg har en stygg tendens til å ikke få med meg hva som skjer på foreldremøter, siden jeg har en tendens til å bli sittende og se tomt framfor meg (også kjent som å sove med åpne øyne) ... ;-)

Elisabeth sa...

- Og jeg har nettopp foretatt en elegant overgang fra pyntegruppe til lekegruppa. Ble vervet da pyntegruppa var noe overbefolket i forhold til de andre. Og siden overgangen gir meg muligheten til å f.eks. teste svamekast-armen lot jeg meg overtale. Det - samt et løfte om at jeg skulle slippe å sitte på limbo-posten ...

Elisabeth sa...

... svampekast, mener jeg selvfølgelig. Har ingen anelse om av svamekast er. Selv om det høres morsomt ut.

Anonym sa...

Hahaha - den beskrivelsen satte meg en del år tilbake i tid, ja. Det er en del ting som ikke forandrer seg skjønner jeg, dette kunne like gjerne vært en beskrivelse av foreldremøte på Årengen barneskole, eller Nes ungdomsskole. (På vg. møtte jeg aldri opp.)

Elisabeth sa...

Jeg husker det første foreldremøtet på Bolteløkka, hvor jeg fikk en plutselig innsikt i at foreldrene i en klasse høyst sannnsynlig er like forskjellige som barna i klassen. Og at kjemien (og oppførselen) i foreldregruppa ikke er spesielt mye annerledes i kjemien i en hvilken som helst klasse med småunger ...

Plask sa...

Gaaah, du kan jo tenke deg hvor mye man gleder seg når man skal lede disse møtene. Nå snakker jeg om barnehage, ikke skole, men foreldremøter der kan også være en sabla tålmodighetsprøve.

Og ja - hva er greia med de som bare MÅ protestere\snakke uten å ha noe å si?

:-) Plask

Elisabeth sa...

Kanskje de egentlig halvsover og protesterer litt hver gang de våkner opp sånn at ingen skal skjønne at de ikke følger med?

Jeg kan godt forestille meg at det å arrangere foreldremøter er utakknemlig arbeid også. Hehe.