Hanna lærte å strikke for noen uker siden, og satte i gang med et kanin-prosjekt. Da kaninen nærmet seg ferdigstillelse måtte jeg looove å blogge den, og det løftet oppfyller jeg herved. Jeg må si jeg er imponert! Kaninen har blitt kjempefin, og det er neimen ikke mye hjelp hun har fått underveis. (Jeg har noen vage minner om mitt første strikkeprosjekt, og tar jeg ikke helt feil var det en god del flere hull og ufrivillige maskeutlegg der.)
9 kommentarer:
Så fin! Godt å se at den nå har alle lemmer på plass, inkludert sløyfe (en velkjent kroppsdel på søte kaniner).
Sløyfe er viktig. :-D
Det kan hende jeg tar feil nå, men har ikke Iben S. i "Det vokser ikke hvitløk på Skillebekk" et eller annet om den første gang hun skulle strikke en gryteklut på skolen, og den endte opp med å ha samme form som Norge?
Husker i hvert fall episoden som utrolig morsom, men det begynner å bli noen år siden jeg leste boka ...
Så fin den ble, da!
Det ligger en liten utfordring til deg på bloggen min. Baaare hvis du har lyst :-)
En utfordring? Hehe. Det må jeg sjekke.
;-)
OK, jeg fant sitatet. Dette er jammen meg en klassiker!
"Dessverre var det mange fag, hvert fag sin gru.
Håndarbeid var selve straffedommen. Planen var vel at vi skulle stille likt, men med en far som laget indianerklær og en mor som sydde klærne direkte på kroppen, stilte jeg muligens litt svakt.
1. oppgave var 10-lappen. 10 masker skulle strikkes av hvitt bomullsgarn med rette masker. Denne lappen var en del av vårt første nålebrett. Etter uendelige, marerittlignende timer var lappen mørkegrå og lignet litt på Norge.
Det var det selvfølgelig ingen som så. De var fiksert på rettvinklede nålebrett.
Den ble ferdig. Da kom straffen: 10-lappene skulle stilles ut!
Langs hele rommet var det flate glassmontre på ben.
10-lappen var allerede beslaglagt og ble buret inn under fullt navn til jul. Jeg var syk i 2 dager.
Gledelig jul."
Fantastisk. Dette minner mye om mine minner fra håndarbeidstimene også. Hadde en håndarbeidslærerinne på 95 år (eller noe deromkring) som allerede i 2. klasse kom med syrlige bemerkninger og som var dødsstreng. Husker med gru korsstingputa som ble brodert. I ekkelt akrylgarn med stygge farger. De fine fargene var det alltid noen andre som tok. Så vidt jeg husker var det alltid plenty med påskekyllingult og burgunder. Blæk.
Mormor sier: At Hanna er kjempeflink, og faktisk (så umulig det enn høres) flinkere enn hva moren var på samme alder!
Håhå. Det vet jeg vel. Hanna er superflink i alt!
;-)
Legg inn en kommentar