Oioioi - her er det mimrekveld. Fikk nettopp denne boligannonsen på mail fra Tina. Dette er eiendommen som lå ved siden av huset vårt der jeg vokste opp, og det største treet du ser på bildet er mitt Barndomstre. Der har jeg tilbragt mange timer! Det var dit jeg gikk når verden gikk meg i mot og jeg ville være for meg selv (det var ikke så mange som klarte å klatre opp siden treet hadde minimalt med greiner i barnehøyde). Husker én gang jeg rømte opp dit i regnvær. Da tok jeg med meg en stor plastpresenning i klar plast som jeg la over greina over meg. Der var det fint å sitte mens regnet trommet mot plasten. Helt til jeg fikk vondt i rompa naturligvis. Greina jeg satt på var ikke akkurat super-komfortabel. Hehe. Du verden så nostalgisk jeg ble her jeg sitter. Her kan du se hvordan jeg pleide å sitte:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar