På vei hjem fra barnehagen i går fortalte Selma fornøyd at nå hadde hun og Store Selma (bestevenninne, nabo i oppgangen og en hel måned eldre) en Huskepinne.
Litt usikker på hva dette innebar spurte jeg hva en huskepinne er.
Da kunne Selma fornøyd forklare at det er en pinne til å ha når man blir stor, så man skal huske hvilken pinne man hadde da man var liten.
Naturligvis. Kjenner at jeg nesten er litt lei meg for at jeg ikke var lur nok til å skaffe meg en huskepinne da jeg var liten. Men pytt-pytt. En koffert full med stein hadde jeg i hvertfall helt til jeg ble så stor, så helt håpløs var jeg da ikke.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
3 kommentarer:
Hi hi hi! Huskepinne! Usj, jeg tenkte heller ikke på det da jeg var liten, og jeg husker ikke hva slags pinne jeg hadde da, og det er jo nettopp fordi jeg ikke ordna meg noen huskepinne. Søren og!
Ikke hadde jeg noen koffert med stein heller. Jeg tror ikke jeg hadde noe som helst :-O
:-)Plask
Jeg har faktisk overdratt noen av de fineste steinene i samlingen til Hanna, som i perioder har vist stor interesse for steiner. (Og fjær og pinner og skjell.)
Jeg er sikker på at du også har noe samle-greier gjemt unna i en pappeske. Bruskorker eller klistremerker eller kanskje noen glansbilder?
;-)
Huskepinne er jo bare utrolig bra! Søren og, sier nå jeg også, for det skjønte jeg aldri at jeg burde ha. Samlet på en hel masse ting - servietter, plastposer, glansbilder, fjær, steiner, restene av oppskutte raketter, var til og med innom frimerker (kan det ha vært faren min som var mest opptatt av det?) og en masse til jeg ikke husker lenger, og det sier jo alt om nødvendigheten av huskepinner.
Må nok tipse sønnen min om den huskepinnen, ja :-)
Legg inn en kommentar