23.1.07

Hanna med panna

Hanna med resultatet av dagens aketur til Stensparken - en solid kul i panna. Akebrettet fikk litt vel stor fart og stoppet i en murvegg. (Takk og lov for at ungen har arvet sin mors tjukke skalle.) Etter en sjekk på legevakta kan jeg berolige alle og fortelle at det gikk bra. Og at kulen - selv om den er aldeles praktfull i størrelse og (etterhvert) farge - nok vil forsvinne av seg selv.

7 kommentarer:

Jill sa...

Uff da! Jeg har hatt en slik kul selv, vondt, vondt, vondt. Og svimmel. I en gymtime skulle jeg og en annen heade ballen i en forballkamp. Ingen av oss traff ballen, men derimot den andres panne og jeg har faktisk ennå en liten kul der.

Men det jeg egentlig skulle si, var at kulen på mystisk vis "rant" nedover panna. Da jeg våknet dagen etterpå, var panna forsåvidt fin, det var derimot ikke neserota (eller hva man nå kaller området midt mellom øynene der nesen møter panna) - opphovningen i blått og rødt hadde lagt seg pent (eh, ja, "pent" var det vel strengt tatt ikke) mellom øynene. Derfor kjenner jeg nå at jeg er spent på om kuler i panna har en tendens til å gli nedover...? Eller var det bare min kul?

Godt at det gikk bra med henne!

Anonym sa...

Næmen - stakkars lita! Og hun som har så mye panne også (stort område å treffe en murvegg med mener jeg). Gi henne en klem fra
mormor

Elisabeth sa...

Jill: Jeg skal følge med og rapportere hvis kulen ser ut til å skli nedover. Hehe. Foreløpig er det mest fargeforandringer som dukker opp.

Mormor: Skal gi henne en klem, fra deg, jeg. Heldigvis er panna solid i hvertfall.

;-)

Plask sa...

Au au! Den så vond ut :-O

Du får ta bilde igjen hvis (når, burde jeg vel si) den blir blå!

:-) Plask

Elisabeth sa...

Ingen fare. Blir den skikkelig fargerik skal den helt klart foreviges.
;-)

eirnewth sa...

Okei, dette gir skumle flæsjbækk til barndommen. Vokste opp lenger oppe i Thereses gate, og akte mye i Stensparken. Selvsagt endte flere av turene med knall og fall. Men aller skumlest var det da min tunge tråbil løp løpsk en sommerdag, og jeg kjørte rett i en vegg. I Stensparken. Hvor veggene tydeligvis er altfor tallrike den dag idag. ;-)

Elisabeth sa...

Tallrike og harde.
;-)