9.8.05
En uventet stille kveld
Ble forlatt til fordel for Vålerengas Champions League kamp på Ullevål i kveld, men tar ikke det så tungt. Nå som UPC igjen leverer varene burde det faktisk gå riktig bra. Har nykokt kaffe, litt sjokolade og Judging Amy å se frem til. - Og hvem vil bytte det mot to timer i kaldt regnvær på Ullevål? Ikke jeg i hvertfall!
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
8 kommentarer:
Om Judging Amy (i vårt hjem blir hun konsekvent omtalt som Judging Amy ("Ja, hun Judging Amy er jaggu meg nevrotisk gitt!"):
Det er ikke lett for meg å si dette, men jeg unner Lauren (ungen til Judging Amy) å gå ut rett foran en buss som kommer i full fart. Jeg gjør det.
Splætt!
Hei, jeg heter Hans Petter og jeg har store personlige problemer.
Hehe. Ikke pent å ta det ut over stakkars Lauren. Hvordan tror du man blir når man vokser opp i et hus hvor 3 voksne søsken bor under samme tak som mora si?
Hm, ja. Nå beskriver du nesten livet mitt da jeg var 20, så takk for den, Elisabeth! ;-)
Aha, men det forklarer jo litt av hvert ...
Dagens lille post på bloggen din også kanskje? ;-)
Neste gang du ser Judging Amy og får grøsninger av Lauren så prøv å husk hvordan hun har det hjemme. Når man legger til at hun er ei jente i tenårene, (ikke de mest sjarmerende årene for jenter), er det ikke rart at hun til tider kan virke litt ... eh ... uspiselig.
Jeg må si jeg har større problemer med forfatterbroren-Vincent. Hva er hans problem egentlig?! Bor gratis og sutrer og klager over tomt kjøleskap? Høh!
Du skuffer meg, Elisabeth! Jeg trodde du kjente forfattere bedre enn som så.
Han sutrer ikke fordi kjøleskapet er tomt. Det er bare tilsynelatende.
Han sutrer fordi han skulle ha skrevet en bok, men så er han litt uinspirert, kanskje, og dessuten har han en håpløs redaktør og omslagsdesignere som ikke forstår ham, og dette presset gjør at han ikke klarer å skrive den fordømte boka som han skulle ha skrevet.
*Derfor* sutrer han! ;-)
Hahaha. Såklart. Det hadde jeg ikke tenkt på.
Det er godt ikke alle forfattere er som ham.
;-)
Er de ikke det?
Hm ... mulig at mitt inntrykk av forfattere er litt farget av at jeg ofte treffer dem i festlige sammenhenger hvor det serveres alkohol? Har i hvertfall møtt flere som er riktig trivelige. Og nesten helt som vanlige folk.
Legg inn en kommentar